Mitt første møte med ramsløk kom for noen år siden under en biltur ved Hardangerfjorden. Selv om vinduene var igjen kom lukten snikende inn i bilen, og ikke lenge etterpå ble jeg fortalt at dette var ramsløk (eller ramslauk som de sier på den kanten av landet). Det ble ikke noe plukking det året, men vi var heldige å finne ramsløkpuree på bondens marked i Bergen. Da var det ferdig arbeid, og ramsløken ble min venn. I år bestemte jeg meg for å slå skikkelig til på plukkingen av ramsløk, og deretter utfordre meg selv på måter å konservere den på.
Ramsløk er (alt etter hvor man leser) relativt sjelden eller ganske vanlig, og uten at jeg vet det med sikkerhet tror jeg nok mest på den siste påstanden. Planten vokser langs kysten fra Oslo til Nord-Trøndelag, og du finner den helst i løvskog med næringsrik moldjord. Blomstringstiden varierer litt i forhold til hvor i landet den vokser, men de aller fleste steder er den klar til plukking i løpet av mai. Planten blir opptil 30 cm, og etter blomstring visner planten bort.
Lukten av ramsløk minner veldig om hvitløk, og det er derfor ganske enkelt å oppdage når du er i nærheten av planten. Smaken er (ikke uventet) også ganske lik hvitløken, men du vil også finne litt gressløk. Planten ligner er god del på liljekonvall (som er giftig), og men det er uansett ganske vanskelig å plukke feil på grunn av hvitløkslukten. Er du i tvil kan du mose noen blader mellom fingrene for å slippe løs enda mer duft. Hele planten er spiselig, men de aller fleste nøyer seg med å plukke bladene. Et tips jeg kom over sier at man skal plukke ramsløken før blomstene spretter ut.
Ramsløk blir ofte kalt vikingenes hvitløk, men det finnes ingen historiske bevis for at de faktisk brukte planten. At planten har blitt brukt i lang tid er det derimot mange indikasjoner på, og som seg hør og bør for en slik plante kan den lindre mange lidelser. Et lite utvalg er: astma, kolikk, luft i magen, dårlig fordøyelse, høyt blodtrykk, bronkitt, gikt, magesmerter og innvollsorm.
Jeg er for min del mest interessert i smaken av planten, og i hvilke retter jeg kan benytte den. Siden jeg kom hjem med en bærepose er utfordringen å konservere den på riktig måte, og her har jeg tenkt å teste tre metodter: tørking, puree i olje og frysing. I tillegg til dette forsøker jeg meg også på å flytte planten hjem i min egen hage.
Tørking av ramsløk: Dette er vel metoden jeg har mest tro på, men det er også den som tar lengt tid å gjennomføre. Jeg har forsøkt meg med ulike tempraturer for tørking, og det ser ikke ut til at det er noen forskjell på sluttresultatet. Her finnes det selvfølgelig andre metoder å benytte (henge opp til tørk, dehydrator), men jeg holder meg til komfyren min.
- Finn frem en stekrist, og legg et kjøkkenhåndkle over.
- Sett stekeovnen en plass mellom 35 og 95 grader.
- Legg bladene på risten slik at de ikke dekker hverandre.
- La stå til de er helt tørre. Knekker bladene sammen hvis du trykker lett på dem med en finger er de ferdige.
- Plasser i foodprosessor eller morter, og kjør til alle bladene er knust.
Jeg prøvde første runde på lav varme (40 grader), og da brukte jeg omtrent 8 timer på å tørke ferdig omtrent 25 blader. Med den mengden jeg hadde for tørking ville dette tatt så lang tid at bladene råtnet før de havnet i ovnen. På grunn av dette økte jeg tempraturen i ovnen (gradvis) opp til 95 grader, og da ble bladene ferdige på omtrent 20 minutter. Smaksmessig er det ingen forskjell (etter det jeg kan kjenne).
Både smak og lukt blir intens etter tørking, og det setter en riktig god smak på for eksempel kryddersmør. Oppbevar den tørkede ramsløken på et mørkt sted, og fortrinnsvis i et glass. Som alle andre krydder/urter vil intensisteten i smak og farge forvitre etterhvert som den står, men jeg er overbevist om at den en holdbar frem til neste sesong.
Frysing av ramsløk: Dette er absolutt den enkelste metoden å gjennomføre, men jeg er usikker på hvilken innvirkning dette vil ha på bladene. Posjoner bladene i brødposer, og plasser disse i fryseren.
Jeg har ikke brukt disse bladene i mat ennå, men jeg har sneket til meg en smak. Etter en ukes tid i fryseren holder smaken seg godt, men det er vanskelig å si om dette vil endre seg over tid. På et diskusjonsforum jeg kom over (husker ikke hvor) var det lagt inn en melding om at mye av smaken til ramsløken forsvant over tid i fryseren, og jeg vil oppdatere på dette etter at det har gått noen måneder.
I hagen: Jeg gjør også et forsøk på å plante denne i hagen, og så langt ser det ut til at den trives. Kanskje sprer den seg litt (mye) i løpet av et par år, men jeg har liten tro på at jeg kommer til å få dekket hele ramsløkbehovet mitt på denne måten. Uansett er den mer nyttig enn plen (i mine øyne), og helt nyplukket ramsløk utenfor ytterdøren er (uansett den korte sesongen) bedre enn alle konserveringsmetoder jeg kan komme på.
Ramsløkpure: Dette er produktet man oftest kommer over når man kjøper ramsløk på ulike matfestivaler/markeder, og det første jeg kan si er at lager du ramsløkpure selv vil du få en mye kraftigere smak enn glassene man kjøper. Enkelt å lage er det uansett, men holdbarheten er nok ikke så lang etter at du har åpnet et glass. Poenget her er å bruke olje og salt som konserveringsmiddel, og å helle blandingen på steriliserte glass. Er alt rent (deg inkludert) og sterilisert vil et uåpnet glass holde seg i flere måneder.
- Legg 40 – 50 store ramsløkblad i en foodprosessor.
- Kjør godt rundt til alle bladene er most.
- Tilsett 1 til 1 1/2 ts med salt, og 1 dl olje uten smak (solsikke, raps).
- Kjør dette en god runde slik at alt blandes godt.
- Hell over på steriliserte glass, og lukk skikkelig.
Hvor kan du finne ramsløk? Her kan jeg kun være til hjelp hvis du bor i/rundt Bergen, og har lyst på en tur til Hardangerfjorden. For å gjøre det enkelt kan du trykke denne linken for å komme til et kart som viser akkurat hvor jeg finner mine planter. Det er mer ramsløk i begge retninger, og du finner dem helt nede ved veien. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du kjenner andre steder hvor det vokser mye ramsløk.
Jeg vil etterhvert legge ut flere oppskrifter med ramsløk, men inntil det skjer kan jeg gi et par tips: bytt ut hvitløk med ramsløk i pesto, ramsløksmør, ha litt ramsløk(smør) i brød. Ramsløk blir brukt mye i for eksempel England og Tyskland, og et søk pÃ¥ “ramsons” og “recipe” vil gi mange gode tips pÃ¥ oppskrifter.
Jeg lurer på hvor lik ramsløken er seiersløk.(allium victorialis) når det gjelder smak og anvendelse?
Av utseende er de jo svært like. Noen som vet?
Eva Tandberg- så vidt jeg kan se er de ganske like i både utseende og bruk. Seiersløken er større med sine 40 til 70 cm. Seiersløken er heller ikke viltvoksende, men en hageplante
Hei, lurte på om du har testet ut hvor lenge ramsløken holder seg i frysen? Har fryst tre poser, og vil nødig at de går til spille.
Our findings of high vimentin Supplementary Table 5 and low E cadherin expression in 2A compared to 5C cells supports this role nolvadex dosage for epistane The Australian born British author was interesting, she said, because she was full of contradictions
More recently, a meta analysis including nine studies demonstrated that subclinical hypothyroidism in children is a remitting process with a low risk of evolution toward overt hypothyroidism cheap lasix no prescription PMID 28623463 Free PMC article
Your article helped me a lot, thanks for the information. I also like your blog theme, can you tell me how you did it?
I truly appreciate your technique of writing a blog. I added it to my bookmark site list and will